I VG i dag kan man se video av skoleskyterens siste minutter. Jeg kunne selvfølgelig ha latt være å klikke, jeg fikk vondt inni meg av hva jeg fikk se. Mange blandede følelser dukket opp; godt at han ble stoppet, tragisk at han også døde, hvorfor ikke bedøvelse, hevnlyst fra politi, skadefro media, tragedie uansett hvordan man ser på det.

Har vi kommet så langt at det trekker lesere å kunne presentere en video av et menneskes siste minutter? Er ikke det litt trist?

Klart, vi har ytringsfrihet og dette er vel innenfor etikkens grenser men må det være slik? At alt som er lov er helt greit å gjøre?

Det er ikke bare bare å frigjøre slik video, spør 10 psykologer og man får mange ulike svar – likevel vil mange av svarene være bekymringsverdig. Hva gjør slik informasjon og bilder med et menneske? Hva skjer med en for eksempel 12-åring når han får se videoen på VG. Jada, den er på YouTube og alle mulige medier men må vi virkelig gå så langt for å mette menneskers behov for underholdning?

Ja jeg mener det er underholdning når man setter seg ned og mater hjernen med slikt. I gamledager da vi leste papiraviser hadde man ikke virkemidler som vi har nå; er det noen som i det hele tatt bryr seg om denne utviklingen? Hvor skal dette ende? Skal vi til slutt få direktesendte dødsstraffer, politiaksjoner og fra andre scener med sterke bilder? Hvorfor vil vi oss så vondt når vi innerst inne vet at vi blir skadet av dette?

Man kan godt si at barn er blitt vant til dette etterhvert men det synes jeg er en trist utvikling.

Dagbladet og mange andre aviser har valgt å ikke vise denne videoen, hvorfor?

Nå brenner Rieber-Mohn seg litt, hun sier at det blir for dumt at dette skal bli storpolitikk når det bare er enkeltpersoner og organisasjoner som har fremsatt krav om ulike tiltak. Problemet er at det er politikere og offentlige instanser innblandet i hver sak som har godkjent kravene. Dette er mer politikk i aller høyeste grad.

Jeg reagerer kraftig på at VG først la ut listen til Jensen i 23-tiden. Morgenen etter forsvant saken i dimman. Etter min mening er det et naivt forsøk på å dysse ned Jensens svar på tiltale etter å ha blitt slaktet for peanuts i Media. Så ble det stille lenge, helt til VG har prøvd å fiske frem saklig motargumentasjon på Jensens skremselsliste. Men det har de etter min mening ikke klart, Rieber-Mohns uttalelser er fryktelig vage og intetsigende. Jeg skulle nesten tro at hun ikke visste hva hun snakket om.

Jeg stemmer ikke FrP selv men jeg blir provosert over hvordan Jensen blir behandlet, hun har lagt frem en liste som bekymrer FrP – og om alle nordmenn fikk lov til å legge til sine opplevelser så hadde den vokst med flere tusen eksempler på at en minoritetsgruppe har utrolig stor makt i forhold til feks våre eldre mennesker, eller ungdommer som ikke har noe fritids-tilbud lenger.

Norsk politikk er så lavmål for tiden at jeg savner DPP, de var mer seriøse enn dagens politikere til sammen.

Lenke til VG.